
Vinden hyler rundt hushjørnene og røsker i trærne, det er deilige lyder.. .
Skipene holder seg til kai der de er, værmeldinga er elendig.
Jeg var på julebord i går. Det var veldig koselig.. og nydelig mat :-)
Opp igjen klokka åtte i dag og sjekke skip som er ventet i helgen.
Ble oppringt av et skip kl. kvart på ni som var ventet til kai utpå formiddagen. – Om jeg kunne ordne legetilsyn/kirurgi (!) til en som hadde skadet hånden sin ?
Er på plass på kontoret i god tid før skipet ankommer, forbereder tur til sykehuset og får unna noe papirarbeid.
Det regner katter og bikkjer og blåser i alle retninger, turen over terminalen er et sikksakløp mellom svære dammer mens regnet kommer sidelengs og gjør meg søkkandes våt.
Tilbringer resten av dagen på sykehuset sammen med pasienten som har brukket håndleddet. Telefonen ringer i ett kjør og ting må ordnes på løpende bånd. Jeg savner laptopen min.
Endelig hjemme sånn ca. halv sju ,(attentredve), blir jeg gjenforent med laptopen og telefonen fortsetter å ringe.
Mat må lages, kjøkken må ryddes, mailer skrives , beskjeder gis, klær legges sammen, nye beskjeder, sette på en vask, ta telefonen.
Erkjennelsen vokser; det kommer til å begynne om igjen i morgen klokka sju……
Gudskjelov at jeg kan få sitte her og slappe av en stakket stund, mens naturkreftene holder på med sitt og ikke lar seg stanse…
O salige blogg…























